Mennesket frykter døden så sterkt at det går ut over livskvaliteten. Før var det kirken som sørget for næring til frykten , nå er det staten og med den media.For ikke og snakke om forsikring selskapene.Hver dag blir vi næret på en eller annen måte. Slik jeg ser det begynner alt med frykten for å dø! Det verste,(beste?) er at vi alle må dø en gang, men bare gang av en årsak! Det er noe å tenke på vel? Min sønn sa til meg da han var liten: "mamma, hvis vi mennesker visste hva som skjedde med oss når vi døde, ville vi alle lengte etter å dø". Mener det er viktig og jobbe med det vi frykter på alle plan. Har selv erfaring med det. De gangene jeg har gått inn i frykten har jeg kommet ut med en mye sterkere selvfølelse.
Hvorfor er vi født med denne frykten, som jeg mener styrer alt i verden, kriger, sult og fattigdom etc.
Dyrene frykter også for å dø, hvorfor? For mange av dem handler hele livet om og være redd for og bli drept av et annet dyr?
I mitt lille hodet svirrer det så mange tanker rundt livet. Jeg har nettopp opplevd en såkalt livskrise, og i kjølvannet av den dukker det opp mange tanker. Mener at det kan gjøre meg godt å få skrevet ned noe av det jeg tenker på. Kommer nok derfor snart tilbake med nye tanker! Det viktigste et menneske kan gjøre for seg selv, er å finne ut hvem det er, og jobbe med å føle seg trygg!Det er ikke lett, men det er den eneste veien og gå!
